Skiden!

 

Russen sparte ikkje på bleikemiddelet kan du sei.. Det svei, verka og etsa, og resultatet, ja, det tale for seg sjøl. MERK! Dette blei gjort i god misjonsånd, så ikkje mobb meg for å se ud som…som…ka fillen e det eg ser ud som?? (Eg ane at eg komme te å angra på å ha stillt det spørsmålet..)

Etter at russen passerte 6000 innsamla kroner te misjonprosjektet i løpet av lørdag 28. okt, va eg programforplikta te å bleika håret mitt. Meir presist va eg forplikta te å la russen bleika håret mitt,  någe som ikkje e så harmlaust som det høres ut som..

 OK, der sitte eg på internat 5 (eg vett det, dridkult navn på et internat), og får bleigemiddelet gnidd inn i håret av Sygnaruss Karen Marit. Mens hu drive og gnir dette sviande greiene inn i håret mitt, seie hu plutseligt på sin nord-norske (nord-norsk som i nord for Bergen) dialekt: “Æ må si dæ no Håvard, men æ må vente med å si det te etter at æ e færdi å masser dette greien inn i håret ditt”. Å få ein sånn kommentar kan på ingen måde ver bra, så eg maste om at hu måtte sei ka det va, men nei.

Så, når hu va ferdige, ser hu på meg og seie, fremdeles med sin samiske dialekt: “Det sto på pakken at vi ikke måtte bruk en hel pakke med blekmiddel dersom du hadde kort hår, men æ gjorde det likevæl”.

Ka i all verden vil det sei for min videre hårsituasjon at eg har fått alt for møye bleigedrit i det? Det mest nærliggande for meg, e at dette vil gjør det vanskeligare, for ikkje å sei umuligare, å farga håret tebage te någenlunde den same fargen eg hadde. Sjansen for at håret blir grønt, blått eller rødt som følge av ein eller aen kjemisk reaksjon e så absolutt te stede! Skjer någe i den dur, vil eg selvfølgelig ver fysstemann (og strengt tatt einastemann) som publisere dette på bloggen!